Ubehaget i norsklektorlivet

I forrige post kunne dere lese om et møte med Fosses teaterstykke Eg er vinden, som handler om selvmord. Helt tilfeldig vis har jeg vært innom samme tema, men i en annen klasse. Vi har nemlig forsøkt oss på Hamlet i høst. Jada. Hele boka, i nydelig Andrè Bjerke-oversettelse. Årsaken til dette valget var sammensatt: jeg hadde hørt Marianne Furumo snakke om å lese Hamlet, jeg følte en enorm frihet til å gjøre hva jeg ville i og med vi ennå vet veldig lite om eksamen på vg3, og jeg fikk lurt med meg en god kollega til å gjøre det samme, selv om han, som meg, ikke hadde så mye peilig på dette stykket.

Den første konkrete oppgaven elevene fikk, handlet om kongen, og de repeterte et utdrag fra 1. akt. Elevene måtte der forklare hvorfor kongen omtaler seg selv i tredje person, og finne ut hvilke tanker kongen har om seg selv. Deretter kunne vi prøve å diskutere hvilken makt kongen kunne ha. Litt senere i prosessen ble dette med blodskammen og giftermålet mellom dronninga og den nye kongen, interessant – særlig fordi Hamlet virker mest forbanna på mora si, og ikke på onkel-kongen.

Etter 2. akt fikk elevene en rekke sitat med spørsmål, og de filmet samtaler om dem.

«Til saken! Ikke fullt så kunstig!» sier dronningen. Polonius svarer: «Madame, jeg sverger at jeg skyr all kunst».  Hva i alle dager kan dette bety?

«For tingene er ikke gode eller onde i seg selv; de blir hva vår tanke gjør dem til», sier Hamlet (92). Er det sant?

«Man sier jo at gammel mann er annen gang barn» (101). Hva betyr det?

«Den sjuskekledte dronning?» spør Hamlet skuespillerne, og Polonius liker det (108). Hva reagerer Hamlet på, og hva betyr det egentlig?

«Det er bedre for deg å få en dårlig gravskrift efter døden enn å få en slett attest av disse mens du lever» (109). Det må forklares!

Det tok tid før vi kom til selvmordet. En av elevene skriver i teksten etterpå at dette selvmordet faktisk var litt skjult, det vistes ikke så godt i teksten, og plutselig hadde det skjedd. Jeg lot elevene arbeide skriftlig med dette en god stund, slik at det ikke kom brått og voldsomt, både for meg og for dem. Jeg måtte si til dem at det var lov å velge vekk denne delen, men også helt greit å prøve seg fram, sjekke om dette var noe de faktisk kunne skrive om. I dette arbeidet fikk de for eksempel denne oppgaven:

Aller først: i starten av 5. akt sier den ene graveren at “en handling har tre trinn, nemlig handle, gjøre og utføre“. Hva kan han mene med det? Er det sånn, eller er det vås? 

Det er veldig artig med elever som begynner å gå i dialog med meg her. Ja, det er vås! skriver noen. Neida, det er slett ikke vås, svarte flertallet, og så legger de ut i mer eller mindre usannsynlige forklaringer av den tredelte handlinga. Så kom det mer alvorlige spørsmålet:

Denne graveren fortsetter: “og det er synd og skam at storfolk skal ha mer rett til å drukne og henge seg enn andre kristne mennesker”. Er det sånn også i dag, tror du, at vi tenker annerledes og mer “nobelt” om at berømte mennesker tar eget liv, enn når noen ukjente folk gjør det? Er det fremdeles tabu å snakke om selvmord i noen sammenhenger? 

Her kom det veldig mange interessante og reflekterte svar. Ari Behn, hvorfor var hans selvmord viktig og riktig å skrive om? Hva med den svenske popstjerna? Eller med de de selv kjente eller kjente til? Er det greit å snakke om, eller helt ugreit og komplisert? Er det smittsomt?

Etter dette valgte de fleste å skrive om nettopp syn på selvmordet i den avsluttende fagartikkelen sin. De kunne også skrive om kvinnesyn og kvinners handlingsrom eller om legitimering av makt. Her var kravet at de skulle bruke Hamlet aktivt, i tillegg til minst en kilde som kunne kontekstualisere skuespillet.

Hvordan gikk det?

Noen skreiv flotte fagartikler og brukte mye tid på å lese både Hamlet, sammendrag av Hamlet og tekster om Hamlet. De tenkte på hva som var vanlig før og hva det betydde nå. Andre syntes dette var helt svimlende mye og grusomt vanskelig. Men alle kunne bli med i mange av samtalene om konkrete tekstutdrag og spørsmål om det å være til.

Hva sier læreplanen? Jo, de skal:

lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag

skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

I tillegg er kjerneelementet “tekst i kontekst” helt sentralt. I beskrivelsen av dette kjerneelementet står det blant annet at de skal få undre seg og få “innsikt i andres livsbetingelser”. De skal knytte tekstene både til den tida teksten ble til, og til sin egen samtid.