Ubehaget i norsklektorlivet

Noen ganger vil man prøve å rigge systemet slik at man kan få bevist hvem som gjør det de skal, og hvem som bare prøver sånn halvveis eller ikke i det hele tatt. Med Edpuzzle er det mulig. Den pedagogiske gevinsten ved å få oversikt over akkurat det, er selvsagt syltynn, men nok om det. Dette skjer likevel ikke helt uten motstand når man har en litt sånn artig, munnrapp forsamling. “Får æ anmerkning om æ ikke gjør det?” -spurte en. “Eh, ja det kan du godt få, hvis du vil”, repliserte jeg. Jeg kjente på et øyeblikks raushet der.

Edpuzzle er sånn: du laster opp din egen eller en annens video, legger inn spørsmål i videoen, og lager et “rom” i Edpuzzle for hver klasse. Du kan bruke undervisningsvideoer, men jeg har også bare lest inn tekst fra skjermen med Screencast-o-matic. Det krever null redigerings-skills. Ferdig video med spørsmål fordeles til klassen med tidsfrist. Elevene logger seg på og må se videoen (uten spoling) og svare på spørsmålene dine. Du sjekker etterpå hvem som har sett hvor langt og hva de har svart.

Teksten jeg hadde lest inn denne gangen, var den lille kortprosateksten “Tilgivelse” i Knausgårds Om høsten. Den handler blant annet om hva man kan vite om hva folk tenkte før, og om framskritt. Og tilgivelse og hevn.

Når jeg lager spørsmål til slike tekster, har jeg et håp om at noe av det kan skape litt undring. Her er eksempel på slike spørsmål:

“Hva i alle dager sa han om framskritt?”

“Hvilke assosiasjoner får du til ord som pengesystemet, strukturer, økonomien?”

“Hva er sjel?”

“Aha! Oppsummer: hvor og hvorfor seilte Gunnlaug Ormstunge?”

Ja, her var det en elev som måtte arrestere meg. Makan til fritenking. “Dette spørsmålet er helt ute av kontekst”, kommenterte eleven, før hen fortsatte: “men han seilte til England og Nidaros, for å oppdage verden”. Ellers som en annen påpekte: “han seilte ut fordi han skulle tilbake for å gifte seg med Helga den Fagre”.

Knausgård påstår at vi ikke kan vite hva andre har tenkt før, vi har ikke tilgang på tankene deres og vi vet ikke hva ordene egentlig betydde for dem. Jeg spør elevene om det er sant? Kanskje – kanskje ikke: når vi leser, får vi i alle fall innblikk i ett eller annet, vi kan tenke oss til hva andre tenker og vurdere ut fra handlingene deres. Og det sitter jeg og tenker på også: har jeg fått vite – bare litt i alle fall – hva elevene selv tenker når de leser og svarer på noen slike spørsmål?