Ubehaget i norsklektorlivet

Det er så mange ting man lurer på i livet. Om man burde prøve å bli sammen med en man ikke liker så godt, i tilfelle man liker vedkommende litt bedre etter hvert, kan være en slik ting. Om det å gi blaffen i egne grenser kan oppleves befriende, er en annen. Si opp jobben og reise til New York for å bli berømt? Ha pulevenn? I slike situasjoner er det befriende å oppdage at andre mennesker sysler med mange av de samme spørsmålene. I dag har elevene mine og jeg lest to tekster om dette temaet (kysse eller ikke kysse). Jeg skal skissere opplegget:

Elevene leste først kapittel 8 i Jenny av Sigrid Undset, der Jenny lurer på om hun skulle gitt seg hen til en mann hun ikke synes noe veldig om, eller om hun noen gang kommer til å oppleve ekte kjærlighet med en mann hun er tiltrukket av. De fikk noen lesespørsmål av typen “Hva tenker Jenny om det å elske” og “Hvilke ambisjoner har Jenny for seg selv og sitt liv”.

Dernest leste de novella “Bare gjøre det” fra novellesamlinga Kan jeg bli med deg hjem av Marie Aubert. Der har jeg-personen et nokså dårlig og uforpliktende forhold til en ganske voldsom type som liker litt for hardhendt sex. Hun velger å avslutte forholdet, men tenker likevel tilbake på det på en nostalgisk måte flere år senere. Her fikk elevene også noen lesespørsmål, for eksempel “Hvordan reagerer du på mannen” og “Hvilken funksjon har venninna Karin i historien”. Venninna mener for eksempel at denne mannen sikkert liker henne litt, når han stadig kommer innom henne (i fylla). Jeg vet, dette er slitsomme tanker.

Til slutt ble elevene plassert i grupper rundt en såkalt dialogduk. Den fungerer slik at jeg har skrevet opp spørsmål eller påstander i fire hjørner av et stort ark, og den som sitter ved første post, tar ansvar for spørsmålet og at alle får komme til orde. De må forsøke å begrunne svar og påstander. Deretter går turen til nestemann og neste post, uten at elever eller duk flytter på seg. Alle bør ha en god sjanse til å få sagt noe.

Første post er gjerne ufarlig og ikke bundet til teksten: “Har dere sett filmer som utfordrer ideen om at man må finne den store kjærligheten for å bli lykkelig?”. Deretter bringes tekstene inn. For eksempel kan de snakke om hvorfor fortelleren i Auberts novelle tenker tilbake på den voldsomme mannen som noe spennende. Og er det slik at for eksempel mange sex-partnere og utroskap er noe som er normalisert i populærkulturen? Hvordan snakker fortelleren med venninna om det å ha kjæreste?

Det artigste er nok ikke elevenes svar på direkte spørsmål, men de samtalene som kan vokse ut av møtet med tekstene og temaet. Når er man på topp i livet? Hva betyr det at noen er attraktiv? Har jeg selv trua på den store kjærligheten?