Ubehaget i norsklektorlivet

og helt ærlig jeg ikke husker en liv uten marco, noen ganger i barneskolen andre kidsa sa, åh hvordan dere er brødre, dere ikke ligner en gang, og marco bæda litt, bare hæ, hva mener du vi ikke ligner, etterpå vi alltid spilte dum som ikke vi skjønte, selv om alltid vi visste det var fordi marco ser ut som abdi fra under brua, og jeg som vladimir som kan male huset men only cash my friend, only cash

Lovrenski: Da vi var yngre (2023)

Høstens hype – Da vi var yngre av Oliver Lovrenski handler om fire ungdommer i Oslo. Den er skrevet på kebabnorsk, eller det man helst kaller norsk multietnolekt på fagspråket. Jeg føler meg som dummeste førtiåringen fra bygda når jeg leser den, men jeg liker det læll. Den gir meg så mye motstand. Jeg slår opp i ordlista som følger med boka og synes den har utelatt alt for mange av de nye orda som er brukt. Jeg leser de samme korte episodene igjen og igjen, og oppdager stadig nye detaljer. Den er røff og rå, og samtidig veldig sår. Da jeg leste starten (høyt! haha!) sammen med en gjeng elever, var det akkurat det som ble kommentert: – den er trist, da! Og artig også!

Hva kaller vi denne typen litteratur? Er det en oppvekstroman, eller en innvandrerroman? Handler den om kulturmøter? Og hvis den handler om kulturmøter, hvordan vil vi definere de ulike kulturene som møtes? Ahmed Khateeb foreslår en rekke ulike begrep som blir benytta om denne typen litteratur: “innvandrerromaner, migrasjonslitteratur, flerkultu-
rell litteratur eller multikulturell litteratur” (285). Hvilken merkelapp vi bruker, kan ha litt å si for hvordan vi vurderer litteraturen. Khateeb hevder at dersom vi bruker termen flerkulturell litteratur, så viser det til et sammensatt kultursyn. Vi unngår å se kulturen som en fast, uforanderlig og ensarta størrelse. Vi kan gå enda et steg videre: dersom vi snakker om et interkulturelt samfunn, kan vi også “understreke at møter mellom kulturer gjensidig påvirker hverandre” (Khateeb 2022: 286).

Hvilken kultur er det som kommer til uttrykk i denne romanen? Hvilke stemmer er det vi hører – og hva sier de om seg selv og andre? Hvilke verdier og tanker møter vi i teksten? Bare i det bittelille utdraget er det en hel del. Fortellerstemmen plasserer seg selv i en stereotypi, altså som Vladimir som tar svart, manuelt arbeid. Kompisen er Abdi under brua, og det høres enda verre ut.

Men de to er likevel brødre. De har definert at de hører sammen og de finner seg ikke i at de andre protesterer på det.

Dette nære båndet har de selv definert. I høstens heldagsprøvesett fikk tekstutdraget fra Lovrenskis roman stå sammen med tre andre tekstutdrag. Klassen hadde lest/hørt Sagaen om Gunnlaug Ormstunge og Morgon og kveld av Jon Fosse. I begge disse tekstene har familie, slektskap og vennskap helt sentrale roller. I Fosses roman, for eksempel, møter vi hovedpersonen gjennom farens blikk før han blir født, og gjennom datteras blikk etter at han har gått bort. Utdraget er lagt ved under – men det funker sikkert aller best dersom man har lest hele romanen først.

Hva skriver elevene om dette? En skriver at det kan være vanskelig å omtale foreldre som familie dersom de lever på veldig ulike måter og ikke har samme verdisyn. Ulike kulturer kan også bruke begrepene “kusine” og “fetter” på andre måter enn vi vanligvis gjør i Norge. Den samme eleven forklarer hvordan Signe tenker om sin egen far og liksom spør – hvor viktig var faren egentlig for henne? En annen elev peker på Signes skyldfølelse fordi hun ikke har vært involvert nok i farens liv. En tredje elev forklarer hvordan manglende voksenpersoner i livet til karakterene i Da vi var yngre gjør at de har knyttet sterkere bånd til vennene sine og derfor regner dem som familie.

Slik var oppgaven de fikk:

Vedlegg 2: Yahya Hassan «DU KOMMER I HELVEDE MIN BROR»  

Vedlegg 3: Utdrag fra Sagaen om Gunnlaug Ormstunge 

Vedlegg 4: Jon Fosse – Utdrag fra Morgon og kveld 

Vedlegg 5: Oliver Lovrenski: Da vi var yngre, utdrag 

Sammenlign tekstene og reflekter over slekta sin rolle i dag. Du kan velge om du vil skrive om 2 eller 3 av tekstvedleggene.  Skriv omtrent 800-1200 ord. 

Litteratur

Khateeb, Ahmed (2022): Kulturmøter i barnelitteraturen. I Ruth Seierstad Stokk (red), Møter med barnelitteratur: introduksjon for lærere. 2. utgave, s. 315-334).

Lovrenski, Oliver (2023): Da vi var yngre. Aschehoug.

Fosse, Jon (2000): Morgon og kveld. Samlaget.

Passasje fra Morgon og kveld, henta frå nb.no :