Ubehaget i norsklektorlivet

Johannes blir født. Olai har venta på det og Olai observerer det og Olai lukter og kjenner og tenker på at den lille sønnen kommer til verden. Så møter vi Johannes mot slutten av – eller er det etter slutten av – livet. Johannes spiser brødskive med brunost slik han alltid har gjort, og begynner å stusse over hvor lett han beveger seg, hvor lett han er i kroppen, at han ikke må innom uthuset for å gjøre sitt fornødne. Han tenker på dattera Signe, på å fiske, på all fisken han har fiska og spist og solgt. Ganske seint i fortellinga får vi også høre Signes tanker om faren sin.

Jeg setter på lydboka i klasserommet, og så hører vi sammen. Elevene får ulike lytteposisjoner. De skal prøve å legge merke til for eksempel:

• de små, konkrete tankene (brødskiver og naust)
• de store, abstrakte tankene (Gud, livet, mennesket, Satan)
• bevegelser, lyder og lukter (bølger)
• ytre handling (Johannes blir født)
• sted og tid (ei øy)

Det er ganske fremmed, og rart, når vi får høre hvordan Johannes blir født. Det er a – a- o – o – og mjukt og hardt.

Vi deler opp lyttinga. Den første økta på 4 timer hører vi den første av tre timer, og vi ser i alle fall deler av denne: NRK TV – Jon Fosse – Det som ikkje kan seiast. Mens vi ser, får elevene samskrive notater i små grupper. De skal forsøke å legge merke til:

1. HVA JON FOSSE SIER OM GUD
2. HVA JON FOSSE SIER OM DET Å SKRIVE
3. STEDET OG NATUREN OG FOSSES “UNIVERS”
4. MORGON OG KVELD (ALT SOM LESES OPP AV ANNE MARIE JACOBSEN)

I neste runde må vi begynne å gripe fatt i de intertekstuelle referansene, som er veldig åpenbare for alle med litt bibelskolebakgrunn, men som kanskje ikke sitter like knallhardt hos alle andre. Vi møter fiskeren Johannes og mor Martha og søster Magda. Bestekameraten heter Peter. En annen heter Jacob. Nå ja, men det er ikke vanskelig, vi kan ta utgangspunkt i Da Vincis maleri “Nattverden” fra ca 1490, altså midt i renessansen:

For der er vel Magdalena på Jesu høyre hånd, vel? Og Johannes og Peter sitter tett ved på den andre siden. De var viktige sendebud som kunne fortelle om Jesu oppstandelse til Guds rike. Når vi vet dette, hvordan vil vi da tolke fortellinga til Jon Fosse om Johannes? Hva er det han ser, erfarer og vet?

Vi lytter videre og begynner samtidig å lese noen barokkdikt. Hvilke forestillinger om mennesket, livet og døden møter vi i barokktekstene? Hvordan forholder mennesket seg til Gud og til Satan? Du arme ormesekk, skriver Dorothe Engelbretsdatter. Du grusomme nyrestein-smerte, skriver Petter Dass. Du Abrahams skjød, skriver Thomas Kingo.

Helt til slutt i denne fortellinga ser Johannes ned på sin egen begravelse. En elev sier at sånn har hun aldri hørt noen beskrive døden før. Det er fint og rart, vi blir stille når vi lytter til dette. Signes blikk på faren er også vesentlig. Hun beskriver faren sin som både litt skrullete og snill.

Helt konkret ser en av sammenligningsoppgavene eleven får, slik ut:

OPPGAVE 1
Vedlegg:

• «Aftensukk» av Petter Dass, ca 1700
• Morgon og kveld, Jon Fosse, 2000, utdrag (dere finner hele teksten på nb.no)

Sammenlign noen sider ved form og innhold i dei to tekstene. Du kan også kommentere noen sentrale virkemiddel og funksjonen de har.

Aftensukk

O store Gud, som hjelpe kan,
hvis sti er i de store vann,
se med ditt guddoms øye
til alle som på havet er.
Bevare dem fra grunn og skjær,d
la vær og vind dem føye!

La dine engler følge dem
i god behold til hus og hjem!
Velsigne landsens grøde.
Gi fisk og sild av havets grunn,
gi daglig brød til hver manns munn,
gi fattig folk sin føde!

Forlat vår synd, o Fader god,
for hans skyld som på korset stod,
tenk på ditt gamle rykte!
La oss i landet bo med fred
og med en god samvittighet,
deg, Herre Gud, å frykte!