En liten flokk ungjenter, formulert som et tall-løst “vi”, har ordet i novella “Jomfruen ved gruvebassenget” av Mariana Enriquez (oversatt til norsk, utgitt i novellesamlinga Farene ved å røyke på senga). Allerede titlene har noe forlokkende ved seg. En jomfru? Noe forbudt og farlig? De unge jentene er sjukt forelska i Diego, og sjukt misunnelige på Silvia . Bare Natalia trer frem fra kollektivet som en mulig utfordrer til den fantastiske, frekke og modne Silvia som selvsagt allerede har besøkt til Frida Kahlo, tatt overdose, erfart livet.

Gjennom teksten møter vi en kroppslig tilstedeværelse som av og til bikker over i det ubehagelige. Natalia, for eksempel, klarer å dryppe sitt eget mensblod i kaffen til Silvia og Diego. Gjengen oppsøker et forbudt gruvebasseng, utstyrt med en Jomfru Maria-tavle som selvsagt er fake plastikk, og der bryter også galskapen – eller de ville hundene – løs. Det unge kjæresteparet må spises levende, mens de unge jentene kommer seg unna, later som ingen ting. “Alt er kult, helt kuli”, sier de. Mellom her skjer det selvsagt en hel del, og det er det elevene mine som må utforske og gjøre rede for.
Slik er instruksen elevene får:
Les novella og forbered en mini-presentasjon på ca 5 min. Lag en enkel PPT med 5 slides etter følgende mønster:
Slide 1: Presentasjon av oppdraget og hvordan dere har forstått det
Slide 2-4: direkte sitat fra teksten (“funn”)
Slide 5: Hvorfor handler personene som de gjør? Hvordan har dere tolket teksten?
De ulike oppdragene ser slik ut, og er til dels tilpasset ulike nivå. De kan selvsagt varieres og deles opp i det uendelige, men bør være tekst-spesifikke:
A. Fokus på handlingen, med vekt på varme, hete, sol, hår, de ville hundene, vendepunktet
B. Miljøskildring. Vold, det farlige, det forbudte, dypt vann, hat, hevn, + magisk realisme https://snl.no/magisk_realisme_-_litteratur
C. Feminisme / seksualitet / Natalia (feministisk lesemåte?)
D. Miljøetskildring: populærkulturelle referanser og det spesifikt mexicanske / Jomfru Maria / parapsykologi
E. Personkarakteristikker: Diego og Silvia / Misunnelse / hvem er «vi»?

Hvilken sammenheng setter jeg novella inn i? Jo, vi har akkurat lest Hedda Gabler av Ibsen og “Karen” av Kielland. Her er det damer som har begrenset handlingsrom, forsvinnende lite kvinnelig seksualitet (Karen nyter neppe tilværelsen som harestek i særlig grad), og kanskje litt i overkant tydelig moralsk pekefinger. Karakterene er typer, representanter for samfunnslag eller holdninger og ideer. Samtidsnovella til Enriquez blir en tydelig motpol på mange måter. Hvis teksten skulle ha et budskap, lurer jeg fælt på hva det ville være. Ikke la ville hunder få ferten av blodet ditt?
Leave a comment