Ubehaget i norsklektorlivet

Aller først: Markens Grøde – the stumfilm finnes på Youtube. Funker bittelitt som erstatning for romanen, men elevene mine anbefaler å kjøre den på high speed.

Så til 2025. Det var med stor fornøyelse og litt irritasjon jeg hørte første episode av leseklubbens serie om Markens grøde på NRK radio. Gjesten Jon Almaas er jo også en slags bonde slik som Isak Sellanraa som pløyer utmarken i nord, men antakelig har han lite til felles med romanfiguren – når man har trukket fra yrkestittel, litt jord og en dæsj mannsjåvinisme. Jon Almaas er nemlig skråsikker på at når Hamsun beskriver “mannen” som den første som trådte jorden i utmarken, så mener han bare mennesket, ikke mannen i motsetning til kvinnen. Hvordan kan han være så sikker på det, tenker jeg.

Men dette er også et perfekt utgangspunkt for diskusjon i klasserommet: hvordan fremstiller Hamsun kvinnene i denne romanen? Det var det også da jeg leste romanen med en vg3-klasse for tre år siden. Gikk lesinga bra, spør du? Både ja og nei! Flere elever var sinte på meg fordi de måtte lese verket av en nazist (og mannssjåvinist). Berettiget! Heldigvis fikk noe av sinnet deres utløp i essayform. Mer om det senere. Men først litt om hvordan vi arbeidet.

Til å begynne med leste jeg noen kapitler høyt for elevene. Det ga tid og rom til å nærlese, tegne (hvordan ser en gamme ut?) og snakke om teksten. Vi fant ut at synet på kvinner og samer på sett og vis henger sammen. Ja, for samtidig som mannen tar seg fram i utmarka på første side, blir samene beskrevet nærmest som dyr: de snuser seg fram til Isaks sti etter at dyrene har tråkket der og gjort stien tydeligere.

Jeg viste elevene noen sitater fra romanens første kapitler som kan illustrere parallellene mellom ku og kone i første omgang:

• «Han så en ku, Inger og en ku»
• «Inger talte så småt med kua»
• «- Kommer du tilbake?»
• «Vi må tjore henne, for ku er ku»
• «Hva skal kua hete?»
  «Hva skal barnet hete?» Og barnet: «Det kunde ikke falde Isak ind å bry seg om ham og forresten så var det bare et kryp, lat det ligge der! Men man var da menneske og kunde ikke høre udeltakende på skriket, på et så ørlite skrik».

Hamsuns beskrivelser av kvinner og samer er tema i Kristin Jernsletten: «Det samiske i Markens grøde. Erfaringer formidlet og fornektet i teksten». Dette er veldig interessant! Og full av motsetninger! Jeg viser følgende sitat til elevene:

Ser man forbi tekstens og tidens samefobi kan man tolke det dit hen at Inger Sellanrå faktisk er knyttet til det samiske også ved blods bånd. Barna ligner på Inger, heter det, de har brune øyne og ‘ovale kind’. Inger bruker komager, men teksten er snar å understreke at hun er ikke same av den grunn. Inger snakker med samene som går forbi, hun er i slekt med Oline, som har et enda tettere samkvem med samene på stedet. Disse to kvinnene kommer fra ei anna bygd, de er fattige og ikke så fine på det. Vi vet at de deler tid, verdier og samvær med samer som ‘reker’ forbi. De snakker samme språk (i motsetning til Isak, som kun hører tigging og smisking fra samenes munn): De deler diskurs. Kvinnene og folket og landet er ett.

Kanskje er det tvetydighetene og det litt uangripelige som gjør Hamsun så spennende å lese, også med elever. De oppdager helt sikkert noe annet enn læreren. I samlet flokk er vi innom to andre tema: barnemordene og Nobelprismedaljen.

Det er ingen hemmelighet at Inger dreper barnet sitt, fordi det har hareskår som hun selv. Dette drapet skildres med en slags omsorg for karakteren Inger. Senere i romanen får vi høre om Barbro, en kvinne som tar livet av et nyfødt barn (eller to!) og likevel får kortere straff enn Inger. Fortellerinstansen viser oss at dette er feil, Barbro burde vært straffet mer enn Inger som tross alt bare ønsker å skåne barnet for den skjebnen hun selv har lidt. Knut Hamsun og Sigrid Undset krangler om dette i Morgenbladet i 1915, to år før romanen. Hamsun mener alle barnemordersker må henges, som straff og advarsel. Undset spør heller hva som har gått galt i samfunnet, som gjør at kvinnene tyr til noe så drastisk. Her hentet jeg stoff fra Norgeshistorie: “Debatt om barnedrap”. Tekstene egner seg godt til retorisk analyse og tolking. I plenum diskuterer vi hva Undset mener når hun sier følgende: «Jeg fritar paa forhaand hr. Hamsun fra at forstaa mig».

Hva med Nobelprisen, og medaljen? Vi tar oss tid til å lese begrunnelsen for prisen, vi leser om hvordan Hamsun ønsker at kona Marie dekker seg til under middagen, og vi leser om at Hamsun sendte medaljen til Goebbels i 1943 etter å ha møtt ham personlig. Alt dette kan man lese om på Hamsunsenterets nettsider, og særlig her: Nobelprisen 1920.

Etter en del arbeid i fellesskap fikk elevene lese i eget tempo. Noen falt av, selvsagt, andre prøvde å holde ut. Men med en del høytlesing og samtaler kunne alle klare å skrive noe om romanen. I alle oppgavene forsøkte jeg å finne sitat fra romanen som de kunne ta med i teksten sin, samt noe sekundærlitteratur.

1: Blikk på «dei andre». Samer, jøder, friske kropper, dyr. Ideologi.

Sitat fra romanen : «Og hva kom lappene så ofte innom Sellanrå for nu mer enn før? Os-Anders, hva ærend hadde han her, kunne han ikke bare gå forbi? Han kom to ganger over fjellet på en sommer, og Os-Anders hadde jo ingen rein å se til, men levet av å tigge og være hos andre lapper».

Forslag til sekundærlitteratur: 1. «Det samiske i Markens grøde», Kristin Jernsletten. 2. « – Skal ein ta Hamsun på alvor, må ein også ta rasismen på alvor», Helene Hovden Hareide. 3: Ragnhild Maria Hauglid Henden: var Hamsun antisemitt?

Hjelpespørsmål: hvordan ser vi på tiggere i dag? Hvorfor er noen fattige, og andre rike? Når vi gir velgjerdshjelp, hva skjer med maktfordelinga mellom oss og «de andre»? Hva er status for samer og jøder i dag? Finn ut om «ganning» og skriv om ganninga til Os-Anders.

2. Sivilisasjonskritikk.

Sitat fra romanen: «Mennesket og naturen de bombarderer ikke hverandre, de gir hverandre ret, de konkurrerer ikke, de kapløper ikke efter noget, de følges ad». (…) «Se, det var ingen høi kontorpost ledig i hele byen og Eleseus var kanske heller ingen rakekniv til å rydde sig vei» (…) «Jorden på Storborg måtte foreløpig ligge urørt, det var ikke tid til jordbruk, hvem vilde grave i myren!»

Forslag til sekundærlitteratur: Alvhild Dvergsdal: Hamsuns drøm: Markens Grøde (hamsunsenteret.no) og Ståle Dingstad: Hamsun og politikken i 1880-1945 (hamsunsenteret.no)

Hjelpespørsmål: Hva vet vi om Eleseus? Hva er han opptatt av? Reflekter over ambivalensen vi møter her: Hamsun skriver altså en roman, en lang tekst, der han kritiserer det boklige, skrifta. Hva kan det bety?

3. Kvinnesyn. Parallelle fortellinger. Synd og straff.

Sitat fra romanen:

«Nei piken Barbro hadde ikke dræpt barnet sit»

«Hun hadde denne frygtelige haremund over sig, et stort sterkt kvindfolk med et banketræ av en slev i hånden»

Forslag til sekundærlitteratur: Britt Andersen: Hamsun og det nye kjønnsforholdet (hamsunsenteret.no og Karianne Bjellås Gilje: “Noget helvedes avisskriveri” (hamsunsenteret.no)

Hjelpespørsmål: Hva tenker Isak om Inger? Og perlene hennes? Kua? Hvordan beskrives rettssaken? Er fengselsstraffen utelukkende godt eller vondt for Inger?

Jeg kan huske at det ble brukbare tekster. Og en av elevene skreiv om Inger Sellanraa på eksamen. Det var en udelt suksess. Nå venter episode 2 av leseklubben. Hurra!