Ubehaget i norsklektorlivet

Når vi ser på bilder, kan vi påvirkes av motivet, stemninga, formene og kroppene vi ser. Vi ser to mennesker kysse og lar oss berøre av deres berøring, kjenner på stemninga og lysten og begjæret. Ja, det skjer i alle fall med hovedpersonen i Espedals roman Elsken fra 2018. Han vil ha det han ser. Dette ser han:

Først ser vi på det i klasserommet. Her kommer mange ideer. Hvorfor holder han så hardt? Hva er det med hendene? Er dette fransk kyssing? Kanskje. Jeg tenker at han nærmest spiser henne (mens han drikker billig vin til måltidet). Noen elever mener bildet har noen likhetstrekk med pornografi nettopp fordi det virker så hardt, som om han eier henne.

Vi bruker fotografiet som utgangspunkt for å fremme noen påstander om hva kunst er:

1. Kunst er kostbart. Ting som gjør kunsten mer kostbar: kjent kunstner, originalt verk, publisitet. Det hjelper også om kunstneren er en mann, og at han er død.
2. Kunst kan fortelle en historie, eller den kan si noe om den tida den er blitt til i.
3. Vi har ulike preferanser og verdsetter derfor kunsten ulikt.
4. Kunsten behøver ikke være vakker.

Espedals karakter ser en utstilling, kanskje er det dette bildet, ganske sikker er det også noen mer opplagt pornografiske bilder han ser, og han skriver:

De gikk hver for seg: Jeg ville ikke blande sine følelser med Akas, ville ikke dele sin ensomhet med hennes, men etter hvert som han så bildene, fotografiene av elskende par, av de utsatte kjærlighetsparene i Amsterdams og Paris’ natteverden: uteliggere, prostituerte, kunstnere og vagabonder; menn som kysset kvinner, kvinner som holdt rundt menn, menn og kvinner som danset, som elsket, som levde og drakk om natten; jo flere av fotografiene han så, desto sterkere kjente han en lengsel etter Aka som gikk der mellom fotografiene; han klarte ikke å skille henne fra dem han så i bildene, de elskende, og han ville ikke annet enn å leve som dem, med Aka; var ikke hun og han allerede som de fotograferte, hadde de ikke de samme ansiktene, og var de ikke allerede et par, et van der Elsken-par? På et tidspunkt gikk han bort og kysset Aka i nakken. Så hun det samme som han så? Hun snudde seg og kysset ham på munnen. De kysset. Det var fotografiene som utløste kysset, som gjorde dem til elskere, de ble elskere foran bildene av de elskende; det var som om en verden åpnet seg i rommene med fotografier, en mulighetsverden, alt var mulig, også kjærligheten, alltid, alle steder. (Espedal: 28-29)

Vi prøver å lese nøye, og jeg spør elevene om følgende:

1. Hvilke ulike sinnsstemninger gjennomgår «jeg» i dette korte utdraget?
2. Hvilke tanker kommer utenfra, og hvilke kommer innenfra?
3. Hvilket forhold har «jeg» til Aka? Begrunn svaret med eksempler fra teksten.
4. Er teksten eller fotografiene som omtales i teksten klisjeer?

Alt var mulig, også kjærligheten! Etter dette beveger vi oss ett hundre år tilbake i tid, til Sigrid Undset, hun som har sagt at menneskenes hjerter er og blir de samme.Vi leser første halvdel av kapittel 8 fra Jenny for å se hva hun, denne unge og ambisiøse kunstnerkvinnen, tenker etter sitt første tannløse kyss. Denne teksten inngikk forøvrig i en annen sammenheng, med en annen klasse, og det kan du lese om her.

Ja, for det er da noe litt tannløst over Jennys kyssing, men det er likevel fylt av noe, et ønske om renhet og lengsel og det å høre til: “Hun var ikke spor forelsket i ham. Og hun hadde kysset ham – hun hadde nølt og tenkt, jeg har aldri kysset – og så gled det liksom en lystig likegyldighet og søt tretthet gjennom henne – å gud – hvorfor være så latterlig høytidelig med det der” (Undset, 1911: kapittel 8).

Jeg spør slik:

1. Hva tenker Jenny om det å elske?
2. Hvor går grensen mellom lyst og rasjonalitet for Jenny?
3. Hvilke ambisjoner har Jenny for seg selv?

Dette er en krevende tekst for mange, men elevene får arbeide i grupper og skriver til slutt tekster sammen der de sammenligner de to tekstutdragene. For eksempel finner noen ut at Espedals karakter er ensom på innsiden, men vekkes av lyst fra utsiden. Det er kanskje – som for karakteren Glahn i Pan! – ytre omgivelser som får ham til å handle. Jenny, derimot, kysser i et forsøk på å føle noe. Men i likhet med mannen på fotoutstilling, er hun ensom og alene og lengter etter noe eller noen.

Kilder:

Espedal, Thomas (2018): Elsken. Oslo: Gyldendal.

Undset, Sigrid (1911): Jenny. Her lest fra nb.no

Elsken (1953): «Pierre Feuillette et Paulette Vielhomme» http://lereseaumodiano.blogspot.com/2017/06/ed-van-der-elsken-dans-le-cafe-de-la.html