Kunst og litteratur i klasserommet: Munch og Hamsun.

Munch: “Sjalusi” 1907
  • Hvorfor er begge disse mannfolka grønne i fjeset, mens dama er rød – og uskyldshvit i tøyet?
  • Har en av dem fått henne?
  • Hvorfor ser to av dem på oss, og den tredje ikke?
  • Hva kan vi si om bildets overflate?

Dette brukte vi tid på å diskutere i påbyggklassen min i dag. I tillegg lånte vi en vidunderlig blomsteroppsats og brukte den til å øve på å skrive kreativt, etter noe mønster av Ndla-ressursen “Skriv essay som Knausgård”. For eksempel skreiv vi objektive beskrivelser av blomstene, vi skreiv om personlige erfaringer med blomster og hva som er det motsatte av blomster. Er det betong eller jord?

Til slutt sendt jeg elevene ut på en liten spasertur i sola med beskjed om å ta inn sanseinntrykk som løytnant Glahn. De kom glade og friske i ansiktet og fortale om fuglekvitter, lukta av vår og våt asfalt, minnesmerker og utsikt til byen og Fosenalpene. Nært nok Hamsuns nordlandslandskap, tenker jeg.

Ja, for vi leser Hamsuns Pan. Jeg kommer meg ikke utenom denne vakre, rare og underlige boka. Selve leseplanen er nokså rigid og noe jeg har gjort flere ganger tidligere. Jeg deler klassen i grupper på fire, og de oppretter et lese-dokument der de skriver inn sitat og små funn fra hvert kapittel mens de leser, i alle fall til å begynne med. På hver gruppe har elevene ulike leseroller. Slik ser det ut:

KapittelSkudd/jaktVær/årstidKvinnerGlahn + det å skrive
1“Da litt gigt i min venstre for efter et gammelt skudsår som nå for længe siden er lægt”“Nat blev dag og aldrig var det en stjærne å se på himlen”Møtte en tilfeldig kvinne på turen til Nordland30 år, noe skjedde noe drømte han, frampek, noe/noen blir skutt
2“Mack spurte mig ut om min jagt”Regn og storm. “Regnet overasket mig og jeg gik ind i et åpent båtnaust og satte mig sålænge”Edvarda, datter til Mack “Et barn, en skolepike. Jeg så på hende, hun var høi, men uten former, omkring femten, seksten år”Skriver om en tidligere hendelse. “Jeg husker en bestemt dag. Jeg var kommet ned til kysten.”

Med utgangspunkt i denne tabellen kan elevene få til mange ulike samtaler om romanen. De gjør ulike nokså detaljerte observasjoner og begynner å lure på hvordan Glahn egentlig forholder seg til andre mennesker. Er ikke Edvarda alt for ung? Hvem er Didrik og Iselin? “Våren trængte på og skogen lysnet”, skriver Glahn, og videre “Edvarda så på mig og jeg så på hende, Jeg følte i dette øieblik noget røre ved mit hjærte som en liten flyktig venlig hilsen.”

Etter dagens praktiske time skal de forsøke å skrive en mer sammenhengende, kreativ tekst. De får velge mellom disse oppgavene, slik at alle kan bruke av notatene sine mens de har lest, i tillegg til skriveøvingene om blomster, Munch-maleri og utsikt til byen.

  • Å JAKTE. Hva er forholdet mellom den ytre jakten og tankene til Glahn – hans «indre» jakt eller lengsel? Hvorfor har Glahn dyreblikk?
  • Å SANSE NATUREN. Hva betyr det å være åpen for sanseerfaringer? Er det rom for det i dag? Hvilken betydning har sanseerfaringer for følelseslivet til Glahn – og for deg selv?
  • KVINNENE. Hvilket kvinnesyn har Glahn? Hva tenker du om beskrivelsene hans av kvinner? (hint: hore-madonna)
  • ENSOMHET OG LENGSEL. Hva er det å være ensom? Hvilke sider av menneskelig psyke viser Pan oss?
Utsikt fra Kvilhaugen mot Fosenalpene onsdag 9. mars 2022

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: