Kjønnsperspektiv i litteraturundervisninga og speed-date-samtaler

Siri Hustvedt påstår i sin essaysamling Kvinne ser på menn som ser på kvinner at mens mannlige forfattere blir lest av like mange menn og kvinner, har kvinnelige forfattere 80 prosent kvinner blant sine lesere. Det er påfallende ujevnt, altså. Også kunst av menn blir omsatt mer og prissatt langt høyere enn kvinner, til og med når det gjøres forsøk på å selge det samme under fiktive navn med ulikt kjønn. Hun skriver om hvordan vi har tilvent oss at det må være slik:

Patriarkene skuffer oss. De ser oss ikke, de hører ikke på oss. De er ofte blinde og døve overfor kvinner, og de brisker seg og gjør seg viktige og oppfører seg som om vi ikke finnes. Og de er ikke alltid menn. Noen ganger er de kvinner, også, blinde for seg selv, fulle av hat til seg selv. Alle er fanget av århundrets perseptuelle vaner, i forventninger som har endt opp med å beherske deres sinn. Og disse vanene er verst for unge kvinner, som fremdeles oppfattes som attråverdige seksualobjekter fordi den unge, attråverdige, fruktbare kroppen ikke kan være virkelig alvorlig, ikke kan være kroppen bak stor kunst. En ung manns kropp, på den annen side, Jackson Pollocks kropp, er skapt til storhet. Kunsthelt. (Siri Hustvedt)

Dette tok jeg med til vg3-klassen sammen med et knippe andre tekster. Jeg organiserte timen slik:

  1. Alle elevene plasserte seg i speed-date-formasjon, altså to og to mot hverandre på et langt langbord. Alle hadde et eget ark til å ta notater på.
  2. For hvert par lå det et oppgaveark med fem oppgaver. Noen oppgaver var knyttet til tekster vi allerede hadde lest, andre var korte tekster slik som Hustvedt-utdraget.
  3. Jeg styrte når de skulle snakke om hvilken oppgave, og når de skulle skifte partner. Jeg gjorde det slik at hvis de snakket om oppgave 1, måtte de oppsummere den oppgaven med neste partner før de gikk videre til oppgave 2. Dermed fikk alle snakket med minst to partnere om hver av oppgavene. Vi rakk sju bytter på en klokketime.

Disse oppgavene fungerte nok best – og her er det viktig å justere slik at det passer med tekster man har lest tidligere!

OPPPGAVE A: Vi har lest Bjørg Viks novelle «Håpløsheten etter alle ordene og uroen etterpå» tidligere. Den handler blant annet om en kvinne som ikke føler seg møtt og sett i et forhold, og hun ønsker seg ikke et kvinneliv med ekteskap og barn. Se på sitatene fra novella og forklar hvordan teksten tematiserer frihet og ufrihet:

«For en død de murer opp rundt oss»

 «noe knapt og innelukket ved det han forteller»

  «ingen skal se oss hele og avkledd»

  «Disse kvinnenes sorg er skjult, de vil ikke vedstå seg den. Hvem kan forandre noe for dem da?»

OPPGAVE B: Virginia Woolf understreket i Et eget rom fra 1929 at økonomisk frihet og et fristed i form av et eget rom (i overført betydning) var nødvendige forutsetninger for at også kvinner skulle kunne skrive skjønnlitteratur. Nå, nesten 90 år og mye viktig likestillingskamp senere, har kvinner og menn like forutsetninger for å skrive litteratur?  (Slik svarer Ingvild Lothe:)

I Norge i dag tror jeg absolutt kvinner og menn har like forutsetninger for å skrive litteratur, men det er fremdeles store forskjeller på hvordan man blir møtt av eksempelvis kritikere. Der unge kvinner ofte blir satt i bås og sammenlignet, som at det skulle være et slags felles prosjekt eller en “gruppe”, blir ikke unge menn behandlet på samme måte. Hos menn føler jeg at verket i seg selv blir lest for hva det er, mens det hos kvinnene ofte blir fokusert på at verket er skrevet av en kvinne. Det håper jeg det kan bli slutt på.

Vurder hvordan Vildanden kunne blitt lest og mottatt dersom det var den samme teksten, men forfatteren var en kvinne.

OPPGAVE C: Undersøk hvem som er passiv og hvem som er aktiv, hvem er objekt og hvem er subjekt, i Lothes dikt «Som en dronning» og utdraget fra Knausgårds Min kamp 5 under. Let samtidig etter tvetydigheter i tekstene, og snakk om hvorfor forelskelser er som speil!

SOM EN DRONNING

det er ingen hemmelighet

at jeg er den peneste dama

du har ligget med

det er oktober

eplene er for lengst modne

og ligger nå på bakken

lufta er stille

det er pent og svart i gatene

månen er på sitt aller vakreste;

guds avklipte tånegl

jeg er nypult og glad

har sæden din i munnen

når jeg går

(Ingvild Lothe)

Fra Min kamp 5:

Jeg var hos henne hele natten. Vi søkte mot hverandre, var helt åpne mot hverandre, alt var fylt av lys. Jeg verket av lykke, for jeg hadde henne, hun var der, hele tiden. Hele tiden var hun der, rundt meg, og jeg verket av lykke, alt var fylt av lys

(…)

Forelskelsene mine, hva annet var de enn speil?

(…)

Men det jeg følte for Tonje, var ekte, og siden ekte følelse var mer dyrebar for meg enn noe annet, måtte jeg satse alt på det. Men jeg savnet henne ikke.(Karl Ove Knausgård)

Hvordan gikk det? En times livlig og til dels nesten aggressiv prat! Utrop! Tekstprat i alle retninger. “Bodil, vi har bare lest hele verk av menn, jo!” (Det er sant, men vi har lest mange noveller, artikler og dikt. Jeg skammer meg likevel og lover for meg selv at neste år må jeg faktisk prioriterer Skram igjen, som et minimum). “Ja, men – hvem går egentlig med sæd i munnen? Hun kan ikke være glad da, egentlig!”

Lothes dikt er altså full av hemmeligheter og tvetydigheter. Guds avklipte tånegl? Her er høyt og lavt i salig blanding, og elevene liker det. Samtidig er oppgavene vanskelige nok til at mange begrep må avklares og symboler fortolkes. Eplet gir klare assosiasjoner til syndefallet – men hvorfor ligger det da på bakken?

Om forelskelser ble det sagt at man kan ikke elske noen mer enn man elsker seg selv, og det er trygghet i det å finne noen man ligner. Noen mente det viser at man er selvopptatt. Mest interessant var det at mange av dem ville si at i Ingvild Lothes dikt er jeg-et, kvinnen, passiv, og mannen aktiv, mens i Karl Ove Knausgårds tekstbit er det også en aktiv mann og en passiv kvinne.

Der noen var sikre på at «en bok er en bok», var andre mer åpne for at jo, forfatterens kjønn kan påvirke hva vi tenker om tekstene vi leser og også hvilke tekster vi faktisk velger å lese.

Hagen, Marte (2018): «Ingvild Lothe: – Litteraturhistorien er full av yndige kvinner som ikke gjør en flue fortred». Deichman, web. Lasta ned 8.4.2022. https://blogg.deichman.no/litteratur/2018/03/09/ingvild-lothe-litteraturhistorien-er-full-av-yndige-kvinner-som-ikke-gjor-en-flue-fortred/

Hustvedt, Siri (2017): Kvinne ser på menn som ser på kvinner. Essays. Oslo: Aschehoug. Her: «Min Louise Bourgeois.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: