Ubehaget i norsklektorlivet

Kort fortalt handler novella “En sann historie” om en professor i kunsthistorie som blir vitne til en ulykke, en kvinne som faller og slår hodet mot en statue-sokkel. Da han forsøker å hjelpe den forulykkede kvinnen, tror politiet han har forårsaket fallet – og professorens eget fall er satt i gang. Blodig og delvis avkledt blir han til slutt vitne til at konferansemiddagen han skulle vært på går sin gang uten ham, og han blir ført vekk til et “passende sted”. På kafkask vis har hendelsene dermed helt slumpmessig og vilkårlig forårsaket hans personlige undergang.

Er dette en sann historie, siden den har denne tittelen, spør en av elevene mine. Vel. Nja. Novella er bare sann i den betydning også eventyr er sanne fordi de forteller noe om kultur, verdier og livsbetingelser. Sannheten utfordres også tematisk her. Professoren påstår i sitt foredrag på konferansen at fordi man på 1600-tallet fikk et mer animalsk kosthold, ble også fargesynet markant bedre. Dermed, som direkte konsekvens, begynte kunstnerne å male i sterkere farger.

Det er en spennende ide, selvsagt, men etter å ha forhørt meg med en biologilærer om saken, må jeg slå fast at dette er sannsynligvis bare ønsketenking og vås fra professorens side.

Og det er nok også poenget: professoren er ekspert på kunsthistorie, ikke i biologi. Tesen hans er et desperat ønske om å hevde seg på den store, internasjonale konferansen. Kuriøst nok samtaler han også etter innlegget sitt om illusjonsmalerier, trompe l’oeil, og han observerer butikkvinduer som om de var kunstuttrykk.

Noen av elevene fant også ut at denne teksten handler om misoppfatninger. Professoren, som har sitt liv og virke som kunst-tolker, blir misforstått i en kritisk situasjon: politiet tror han er drapsmann. Dørvaktene på hotellet forstår ikke at han egentlig har rom der, fordi han ikke ser slik ut. Han har mista alle ytre tegn på at han er professor og kastes til slutt til et passende sted .

Elevene øver på å holde muntlige presentasjoner. I denne timen fikk de gå sammen i små grupper og lage opptak med screen-cast-o-matic. Jeg ga dem strukturen, de fylte inn innholdet: