Hedda Gabler, generalens datter

GIIISP! Danseelevene reagerer spontant og unisont når ballett-Hedda skyter foten i været. Hun manipulerer! Hun er frekk! Ja, la dere merke til hvordan hun vrei seg unna der også?

Så er vi i gang. Det skal leses Ibsen, først som sist. (Faktisk fikk jeg æren av å være aller første låntaker på det ennå nokså provisoriske (les: pappesker på sjefens kontor) biblioteket ved nyetablerte Cissi Klein i Trondheim – hurra!) Med den korte teaseren fra ballettoppsettinga fra 2017, har vi allerede noen tanker om hvem Hedda Gabler kan være, før vi setter på Radioteaterets innspilling. Vi har teksten foran oss og jakter sammen på det som kan beskrive hovedpersonen, direkte eller indirekte. Vi henger oss særlig opp i at både Jørgen og tante Julle synes hun er “deilig”. Den deilige Hedda Gabler!

Men sannheten er jo at generalens datter kjeder seg. Hun er oppdratt som en gutt, drømmer om å få en ridehest, og leker med farens pistoler. Jeg ber elevene finne ut av hvilket handlingsrom hun har. Etter første akt har vi en formening om at selv om hun kjeder seg, kan hun tross alt lage en del drama. Hun gjør Thea Elvsted usikker, hun herser med tante Julle og gjør narr av hatten hennes, og hun bretter fram pistolene for å leke med dem, til Jørgen tøffelelskers store fortvilelse.

Før vi går videre i stykket, leser vi novella “Bare gjøre det” av Marie Aubert. Den handler, kort fortalt, om å lengte tilbake til et dårlig forhold, en nokså voldsom og hensynsløs pulevenn. Jeg synes det er et viktig poeng at vi leser noen tekster samtidig. Jeg har heller ikke gjort klart på forhånd akkurat hva det er vi skal finne ut. Kanskje har den moderne Aubert-karakteren nokså lite til felles med Hedda Gabler, fordi handlingsrommet hennes er mye større. Eller lengter de etter det samme?

Lengte gjør i alle fall frøken Julie, Strindberg-karakteren som også er filmatisert. Åh, så voldsomt. Hun er, som Hedda, en overklassekvinne med mange privilegier, og hun lever et kjedelig liv. Men i motsetning til Ibsens kvinnekarakter, ønsker Julie seg vekk fra farens hjem. Hun misbruker makta si og fremstår som en langt mer entydig usympatisk skikkelse enn den komplekse generaldatteren. Jeg pleier å se filmatiseringa fra 2014, der Liv Ullmann har regien. Det er et nydelig og nokså voksen-vennlig kammerspill.

Hvis du ikke har tid til filmen, kan du i det minste plukke fram den nydelige musikken som brukes som et slags ledemotiv i denne filmversjonen:

Er det ikke vakkert.

Ja. Sånn kan vi nyte og bli værende i musikken og tankene. Men vi må tilbake igjen til saken. Da leser vi kanskje utdrag fra Camilla Collets “Om kvinden og hennes stilling” eller utdrag fra Arne Garborgs “Kvinnestudentar”. Begge tekstene kan kaste lys over situasjonen for kvinner på siste halvdel av 1800-tallet.

Hvor veien fører oss til slutt, avhenger av elevene og det de blir interessert i. Er det vesentlig at en oppføring av skuespillet Hedda Gabler ble stoppet i Iran så sent som i 2011? Eller må vi finne ut mer om selvmordet hennes? I så fall kan vi lese om nettopp selvmordsskildringer i litteraturen, som Kari Wille Rekdal skriver om i “Å tørre der andre må tie”. Eller kanskje er det vesentlig at Hedda er gravid? Hvilke konsekvenser kan det få? Da kan vi lese fra Annie Ernaux’ Hendelsen, som sårt og nært beskriver hvordan en illegal abort nesten går galt. Det er kvinners liv og kvinners livsbetingelser og handlingsrom som står i sentrum også her – dessverre aktualisert av de nye abortinnstrammingene i USA. Ja, for også Hedda Gabler ønsker jo noe mer, slik Thea Elvstedt delvis oppnår når hun skriver manuskriptet for Løvborg.

Hendelsen kommer også som film. Jeg er usikker på om jeg gleder meg – men jeg må se den. Her er traileren til den også:

Hendelsen – Official Trailer | IMDb

Og apropos handlingsrom: finske kvinnelige ministre kan visst ikke søke NATO-medlemskap dersom hun også danser. Her blir det nok retorisk analyse: https://www.nordnorskdebatt.no/myten-om-den-tapelige-kvinnen-lever-i-beste-velgaende-ogsa-i-norden/o/5-124-196506?fbclid=IwAR0t3fU_gPAVivwdtbqo6wICEa53cedcTCvV-MEl8gFL1SfDRGgzzY2BL1s

Dette er tekstene vi bruker:

Henrik Ibsen: Hedda Gabler (radioteateret + tekst) 

August Strindberg: Frøken Julie (film) 

Camilla Collett: “Om kvinden og hendes stilling” (utdrag) 

Arne Garborg: “Kvinnestudentar”  

Annie Ernaux: Hendelsen (utdrag) 

Marie Aubert: “Bare gjøre det”, novelle 

Rekdal, K. W. (2016). Tørre der andre må tie. Sucidiologi, 2016(2). https://journals.uio.no/suicidologi/article/view/3884  

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: