Ubehaget i norsklektorlivet

Vi ser på øyne som er åpne og øyne som er lukket. Vi ser på hender som dekker ansiktet, sammenknepne munner, munnbind, sinte krav om eierskap til kvinnekropp. Operasjonslampa som blottstiller saken.

Maleriet blir gjenstand for en lang diskusjon. På vg3 har vi lest og skrevet om Hedda Gabler og hennes handlingsrom. Vi har lest “Karen” av Kielland, og sett filmatisering av Strindbergs Frøken Julie. Felles for disse tekstene er at vi møter kvinner som mer eller mindre frivillige har blitt gravide, og der det av ulike årsaker ender med at de avslutter sitt eget liv.

Nå løfter vi blikket nærmere vår egen tid med tekstutdrag fra den lille, kraftfulle romanen Hendelsen av Annie Ernaux. Romanen er selvbiografisk, og vi møter Annie som ung student på 60-tallet, gravid og full av skam og vanskelige følelser. Men abort er ulovlig, selv prevensjon er ulovlig. Da er alternativet enten å forsøke å utføre aborten selv, eller å få en såkalt “kone” til å gjøre det. Det går nesten galt. For studenten som har gjort henne gravid, får det imidlertid ingen konsekvenser:

I begynnelsen av oktober hadde jeg hatt sex flere ganger med P., en statsvitenskapsstudent jeg hadde møtt i ferien og reist til Bordeaux for å besøke.

(…)

Jeg skrev til P. at jeg var gravid, og at jeg ikke ville beholde det. Det hadde vært uklart hvor forholdet var på vei da vi skiltes, og jeg frydet meg over å kunne rykke ham ut av likegyldigheten, selv om jeg ikke gjorde meg noen illusjoner om at han ville bli annet enn dypt lettet over at jeg hadde bestemt meg for å ta abort.

En uke senere ble Kennedy skutt i Dallas. Men da hadde jeg allerede sluttet å interessere meg for sånt

Månedene som fulgte, er badet i et blekt, matt lys. Jeg se meg selv gå utrettelig rundt i byens gater. Hver gang jeg har tenkt på denne perioden, har uttrykk fra litteraturen dukket opp i hodet mitt, som «the voyage out», «hinsides godt og ondt», «reisen til nattens ende». Jeg har alltid tenkt at de var betegnende for det jeg opplevde og følte da, noe som ikke kunne sies med ord, og som på sett og vis var vakkert.

(Ernaux: 14-15).

DISKUSJONSOPPGAVE: Utforsk tekstutdraget. Hvorfor var opplevelsen «vakker»? Hva kan de litterære uttrykkene bety? Hvorfor bryr hun seg ikke om drapet på Kennedy? Hvilken likegyldighet er det statsvitenskapsstudenten skal rykkes ut av?

Vi leser deretter en passasje der vi får høre hvordan Annie selv forsøker å utføre abort på egen kropp. Vi snakker sammen om ubehaget ved å lese det. Ernaux skriver:

(Det kan hende en slik skildring vekker avsky eller irritasjon, eller at den blir beskyldt for å være smakløs. Å ha gjennomlevd noe, uansett hva det er, gir en umistelig rett til å skrive om det. Det finnes ikke mindreverdige sannheter. Hvis jeg ikke går helt til veis ende når jeg skildrer denne erfaringen, bidrar jeg til å mørklegge kvinners virkelighet og støtter opp om den maskuline dominans i verden.)

(Ernaux: 38-39)

DISKUSJONSOPPGAVE: Hva er forholdet mellom kroppslige erfaringer og refleksjoner her?  Hva betyr det å gå helt til veis ende – og hva tenker dere om at hun gjør det? Er alt lov i litteraturen?

Etter noen flere slike tekstutdrag, sender jeg elevene parvis ut for å ta opp en samtale. De kan velge hvor mange tekster de vil snakke om, og hvilke punkter i tabellen de vil si noe om. Her blir det mange gode samtaler!

	Hedda Gabler 1890	Frøken Julie, 1888	Karen, 1882	Hendelsen, 2020
Hva er hovedpersonens livssituasjon?   Hvem har makt over kvinnene?
Hvilken innsikt får vi i hovedpersonens tanker og følelser? Hvordan får vi denne innsikten?
Hvor viktig for handlingen og vår tolkning av teksten er det at kvinnene er gravide?
Typisk realistiske trekk (eg.1870-80) : Problemer under debatt, ønske om å endre samfunnet Kritikk av kirke, skole, kjønnsroller, moral og borgerskap Skildre virkeligheten slik den var
Typisk naturalistiske trekk (1880-90): Determinisme – skjebnen er forutbestemt Skildringer av fattigdom og sårbare grupper Tabuemner som sykdom, seksualitet og død

Til sist har jeg utformet en skriveoppgave. Også her følger et tekstutdrag fra romanen. Mot slutten av Hendelsen skriver nemlig Ernaux slik:

Jeg er ferdig med å sette ord på det som for meg fremstår som en total menneskelig erfaring, av liv og død, av tiden, av moral og forbud, en erfaring som fra ende til annen ble opplevd gjennom kroppen.

Jeg har slått en strek over det eneste jeg føler at jeg har gjort meg skyldig i når det gjelder denne hendelsen: at den skjedde meg uten at jeg brukte den til noe. Som en bortkastet gave. For utover alle de samfunnsmessige og psykologiske årsakene jeg kan peke på for å forklare det jeg opplevde, finnes det èn jeg er helt sikker på: Dette hendte meg for at jeg skulle fortelle om det. Og det egentlige målet for livet mitt er kanskje bare dette: at kroppen min, følelsene og tankene mine skal bli til skrift, det vil si noe forståelig og allment, at tilværelsen min skal smelte helt sammen med tankene og livet til andre. (Ernaux: 79)

OPPGAVE: Skriv en kreativ tekst med utgangspunkt i påstanden:

ALL LITTERATUR TAR UTGANGSPUNKT I MENNESKELIGE ERFARINGER. Bruk eksempler fra tekster du har lest.