Ubehaget i norsklektorlivet

I 1916 skriver Edith Södergran at helvete “smyckat med glödande blomor”, og der “talar ingen, men alla skrika, där äro tårar icke tårar och alla sorger äro utan kraft”. Diktet heter ganske enkelt “Helvetet”, og er fra debutsamlinga Dikter. Elevene mine på vg3 har i dag hatt små filosofiske samtaler om blant annet dette diktet. De peker på det umulige ved de glødende blomstene. De finner ut at dette helvetet som beskrives, det er her og nå, men samtidig evigvarende. Her er diktet:

HELVETET.

O vad helvetet är härligt!
I helvetet talar ingen om döden.
Helvetet är muradt i jordens innandöme
och smyckadt med glödande blommor …
I helvetet säger ingen ett tomt ord …
I helvetet har ingen druckit och ingen har sovit
och ingen vilar och ingen sitter stilla.
I helvetet talar ingen, men alla skrika,
där äro tårar icke tårar och alla sorger äro utan kraft.
I helvetet blir ingen sjuk och ingen tröttnar.
Helvetet är oföränderligt och evigt.

Her er forslag til spørsmål om diktet “Helvetet”:

• Hva er liv, hva er død, hva er ingenting? Hvordan uttrykker diktet dette?
• Hvilke lyder har diktet? Hvordan høres det ut?
• Hvilken form har diktet?
• Hva er utfordrende med diktet?
• Hva minner diktet deg om? Hva får det deg til å tenke på?

Alle sorger er uten kraft. Det er den nummenheten vi alle opplever i møte med fare og frykt, tror jeg. Kanskje er det apati? Hvordan kan man ellers orke å skrive om egne opplevelser fra krigen, tenker jeg. Men det er akkurat det Gabriel Maria Remarque gjør i sin kanoniserte roman Intet nytt fra Vestfronten, utgitt i 1928. Jeg er veldig usikker på om det er riktig, for kapittel 4 beskriver et fullstendig meningsløst og gjennombrutalisert soldatliv i skyttergravene under 1. verdenskrig, men jeg forsøker og ber dem:

• markere markere i teksten dersom de kom til et punkt der de ikke orket mer, eller syntes det ble for voldelig.
• notere når de oppdager noe de mener er betydningsfullt eller viktig
• forklare hvilke perspektiv vi får tilgang til, og hva slags informasjon om skyttergravskrigen som mangler

Flere elever kommenterte at de syntes lemlestingen av en hest var det aller verste. Hesten er uten språk og ute av stand til å forstå det som skjer. Men det er også den unge soldaten som fortelleren tar seg av, og det blir tydelig for oss at både hester og unge gutter er like hjelpeløse ofre.

– Og så er jo soldaten tysk, er han ikke? Men hvem er egentlig fienden?

Nei, det sier ikke teksten noe om, og det er også litt av poenget. Elevene ser selv at dette er jo som de russiske unge guttene som sendes forsvarsløst inn i krigen mot Ukraina. De har fått beskjed om at de skal utføre en spesialoperasjon, eller en øvelse. De er helt unge og med lite opptrening. Det er selvsagt ikke meningen at de skal vite for mye om det de gjør, at de går til fatale angrep på naboene sine. Er det til å forstå? Må vi det?

Vi ser på Guernica sammen. Vi finner den samme forvridde hesten, lemmene, panikken i øynene. Har maleriet leseretning? Hvilken historie fortelles? Har maleriet noe til felles med Remarques tekst, på noen måte?