Ubehaget i norsklektorlivet

Bestemoren min elsket Russland. Hun reiste dit flere ganger, flørtet alltid med russere og var svært fornøyd dersom en russisk turist bød opp til dans da vi var på sydenferie på åttitallet. Ah, russern! Antakelig levde hun lenge for å kunne bli litt som en russisk babusjka, bestemor. Tykke ullstrømpebukser, blomstrete kjoler, et infamt tak i veska (som på et tidspunkt ble benyttet til å jage vesketyv i St. Petersburg eller muligens Helsinki, hun var så mange steder).

Helene Sandvik undersøker hvordan det er å være russer i Norge i dag: Helene sjekker ut – Russere i Norge – NRK TV Det er viktig og riktig å vise fram, tenker jeg. Men forholdet til det store nabolandet i øst var komplisert og vanskelig lenge før invasjonen av Ukraina. Under den kalde krigen, som jeg selv erindrer vagt i det den gikk mot slutten, var sovjetiske spioner og bequereller noe av det vi fryktet mest. McGyver bekjempet dem på tv, norske myndigheter fulgte med dem med kikkert og overvåkningsutstyr.

Dag Solstad parodierer frykten for russiske spioner i en liten kortprosafortelling fra 1967. Som et eksempel på politisk litteratur, tar jeg med teksten til klasserommet. Kort fortalt handler teksten om ei bilferje som går på grunn, slik at passasjerene må berges av en tråler. Kommunikasjonen er vanskelig, og fortellerens (som ikke selv er med på tråleren) assosiasjoner er mange. Du finner teksten her: Svingstol : en samling prosatekster (nb.no)

SPØRSMÅL TIL TEKSTEN «MOSKVA»

1. Før du begynner å lese: hva vet du selv om Moskva og Russland, særlig med tanke på den kalde krigen? Har du kjennskap til russiske forfattere, komponister eller kunstnere? Du kan lese om den kalde krigen for eksempel her: Undervisningsopplegg: Den kalde krigen – Folk og Forsvar

• I teksten får vi høre om en bilferje som sank og om passasjerer som ble hentet opp av en russisk tråler. Fra hvor (hvilke kilder) har fortelleren hentet informasjon om da bilferja sank og om russisk spionasje? (Merk forskjellen mellom forteller og forfatter her!)

• «Selve trålen som tråleren sleper etter seg ligner et dyr med saksekjeft som snuser langs bunnen av havet. Når den blir trukket opp, spreller millioner av sild, sølvgrå, glinsende. På fingrene har jeg ofte fått fiskeskjell, det gir en lukt av primitivt liv, men er vanskelig å få av», sier fortelleren. Hvordan beskrives trålen her, det vil si hvilke egenskaper har den, og hvorfor gjør fortelleren en kobling til fiskeskjell på fingrene?

• Forklar hvordan vi kan forstå dette sitatet: “det er tungt å møte folk som liksom er fra den andre siden”. Hvorfor er folk liksom fra den andre siden? Situasjonen med russere som redningsmenn er ikke ny, historisk sett. Når var dette, og på hvilken måte kan det kaste nytt lys over fortellingen her?

• Legg merke til hva fortelleren kan si med sikkerhet, og hva som er mer usikkert. Hvordan er dette markert i teksten? Finn flere eksempler!
• Søk etter bilder av Kreml. Hva assosierer du selv med Kreml? Hvilken funksjon har beskrivelsen av Kreml her i historien, for eksempel når fortelleren sier «Der inne fra kommer sjelden sikre informasjoner»?

• På skipet blir det sagt veldig lite, og russerne forstår verken tysk eller engelsk. Samtidig tenker fortelleren på blod, fluktforsøk og lidelse. Hvorfor gjør han det? Hva er effekten av at disse to delene stilles sammen? 
• Hva var det egentlig som skjedde i denne historien? Hva betyr det at de bergede ikke hadde kunnet orientere seg på grunn av sikten? 
• Les hva Christine Hamm skriver om teksten (følg lenka, og se særlig siste del av teksten), og oppsummer kort. Solstads tro og tvil: Modernisme, kommunisme, frigjøring – Prosa
• Sigrid Undset reiste gjennom Russland i 1940, før tyskerne invaderte landet. Studer utdraget under. Hva tenker Undset om russerne? I hvilken grad vil du si at beskrivelsene passer med de antakelsene fortellerstemmen har om russerne i Solstads fortelling?
• ‘Forslag til essayoppgave: skriv om å være russisk i Norge. Bruk Helene sjekker ut – Russere i Norge – NRK TV som utgangspunkt.

Kilder

Andersen, Per Thomas (2001): Norsk litteraturhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Fidjestøl m.fl. (1994): Norsk litteratur i 1000 år. Teksthistoriske linjer. Oslo: LNU/Cappelen fakta.

Hamm, Christine (2022): «Solstads tro og tvil: Modernisme, kommunisme, frigjøring». Web: Prosa.no. Lastet ned 5.4.2022. Solstads tro og tvil: Modernisme, kommunisme, frigjøring – Prosa

Solstad, Dag (1967): Svingstol: en samling prosatekster. Oslo: Aschehoug. Svingstol : en samling prosatekster (nb.no)

Undset, Sigrid (1945): Tilbake til fremtiden. Oslo: Aschehoug. Tilbake til fremtiden (nb.no)