Det viktigste jeg lærte på Trafalmador var at når et menneske dør, virker det bare som han dør. Han er fremdeles absolutt i live i fortiden, så det er riktig dumt av folk å gråte i begravelsen hans. Alle øyeblikk, i fortid, fremtid og nåtid, har alltid eksistert og vil alltid eksistere (Vonnegut, s. 22)
Er det trøst i en slik beskrivelse av døden? For tidligere krigsfange og soldat Billy virker det kanskje slik. Vi møter ham i den amerikanske klassikeren Slaktehus 5, eller barnekorstoget / en pliktdans med døden av Kurt Vonnegut. Han har lenge tenkt på å fortelle om opplevelsene fra 2. verdenskrig, da han ble tatt av tyskerne, sendt med tog, sultet og pint, og plassert i et slaktehus. Denne bombesikre plasseringa sikra at han overlevde amerikanernes teppebombing av Dresden, men sørget samtidig for at Billy mistet forstanden. Å fortelle om dette er vanskelig. Tankene går fram og tilbake, bildene dukker opp igjen og igjen og synes å blande seg med livet han lever etter krigen. Dessuten blander det seg inn forestillinger om trafalmadorianere, slik vi så i sitatet over. For disse romvesenene er ikke tiden lineær, men alt finnes alltid, samtidig, som perler på en snor.
Jeg tenker mye på hva det vil si at jeg har elever foran meg som har flyktet fra krig, som har mistet familie, som har reist fra hjemstedet, som har oppgitt framtidsdrømmene. Krigene som omgir oss nå er kanskje veldig annerledes enn 2. verdenskrig, men samtidig finner jeg en slags mening i å lese og snakke med elevene mine tekster som forteller om enkeltmenneskers erfaringer fra verdenskrigen. Vi kan komme ganske nær noe, og samtidig beholde en viss (nødvendig?) avstand. I det følgende vil jeg skissere noen innfallsvinkler til arbeid med romanen.
1) Les i 20 minutter. Fortell deretter om noen du har lagt merke til!
Jeg lar elevene velge om de vil lese på norsk eller engelsk, og om de vil lese eller lytte til lydboka. De fleste velger engelsk lydbok. Jeg synes det er helt greit, så lenge de er motivert for å gå løs. Det er tross alt en krevende roman: den har kaotisk struktur, og den beskriver tortur. Når de har lest et stykke, får de fortelle hva de har oppdaget.
En elev har observert at hovedpersonen sier “and so it goes” hver gang noen i romanen dør.
Det skjer ofte. En annen elev har tenkt at akkurat når de nærmer seg noe spennende, skifter fortelleren fokus, hopper forover eller bakover i tid. Vi diskuterer mulige årsaker til disse skiftene. (Det minner meg om fortellerteknikkken i Carl Frode Tillers Skråninga). Noen forferdes over tortur-beskrivelsene.
Jeg sier at jeg må skumlese når det blir for ille. Beskrivelsene hjemsøker meg.
2) Slakterhus 5 og Aftensalme
Vi prøver å sammenligne et avsnitt fra romanen der døden beskrives, med barokkdiktet “Aftensalme” av Dorothe Engelbretsdatter. Slik forteller Billy om hvordan han ble løsrevet fra tiden, eller på engelsk “unstuck in time”:
Billy Pilgrim hadde stanset i skogen. Han lente seg mot et tre og lukket øynene. Hodet hans hang bakover og neseborene var vidåpne. Han lignet en poet i Parthenon. / Det var akkurat her Billy første gang kom ut av lage i tid. Oppmerksomheten hans svingte voldsomt for gjennom hele livet, inn i døden, som var fiolett lys. (…) Og så svingte Billy inn i livet igjen, bakover til før fødselen (Vonnegut, s. 35).
Flere elever peker på at Billy kanskje ønsker å dø, men ikke unnslipper livet. Det svinger jo bare fram og tilbake. Like før han blir tatt til fange, har han tenkt å gi opp, men kameratene sparker og slår ham for å få ham til å bli med. En skriver omtrent slik: “Billy tror ikke at paradis venter på ham. Det er bare dette livet. For Engelbretsdatter leder døden oss til paradis”. En annen sier at “Billy beskriver døden uten særlig mye følelser, men mer som en rolig og stille tilstand. Han er ikke egentlig redd for døden, selv om han ikke snakker om noen Gud”. Slik sirkler vi oss altså inn i tekstene og får anledning til å repetere barokk-salmediktinga.
3) Krigsfanger
Hvilke rettigheter har en krigsfange? Vi bruker tid på å lete relevant informasjon, og det viser seg at elevene har snakket om dette i historietimene også. Vi blir opptatt av hvorfor krigsfangene ikke blir drept av fienden.
4) Essay
Jeg har inntrykk av at mange elever blir engasjert når vi leser krigslitteratur. Da passer det også å skrive essay. Jeg lager noen hjelpespørsmål:
- Hvem forteller i teksten, hva forteller teksten, fra hvilket ståsted og med hvilke perspektiver?
- Er teksten idylliserende / forskjønnende, eller motsatt?
- Kan vi kjenne igjen det teksten forteller om krig her, fra det vi lærer i historiefaget?
- Hva skaper nærhet, hva er for nært for deg, og hva skaper avstand?
- Hva har du lagt spesielt merke til? Hva fikk teksten deg til å tenke på?
- Hvordan framstilles krig i dag – i ulike medier? Hvilke følger du med på?
- Hvilke andre tekster eller filmer om krig kjenner du? Hvilke perspektiv tilbyr de?
- Har du vært på sesjon? Har det noe med krig å gjøre?
Se også et tidligere blogginnlegg med en essayoppgave som tar utgangspunkt i andre tekster om krig.
Kilde:
Vonnegut, Kurt (1995): Slakterhus 5. Her fra nb.no https://www.nb.no/items/23658b708c50fd84cd5313c675c40916?page=25&searchText=slakterhus%205 Side 22.
Ubehaget i norsklektorlivet 
Leave a comment